Disse små blomstervasene brukes ikke lenger, men minnet om dem består. De minner meg om at skjønnhet ofte ligger i enkle gester, i de vi allerede trodde vi hadde glemt.
Litt poesi som inviterer til gjenoppdagelse
I dag står disse små vasene stolt i hyllen min, som glassskatter. Noen ganger ser jeg på dem og tenker: hva om vi tok med oss litt av denne poesien inn i hverdagen vår? Den trenger ikke noe spesielt. Blomster i håret, på bordet, tilbudt bare sånn, er nok. En liten gest som ikke koster noe, men gir glede.
Hvorfor ikke gjenopplive litt av atmosfæren fra den tiden, da hver detalj reflekterte en dedikasjon til hverdagens skjønnhet?
