Jeg begravde sønnen min, Barry, for 15 år siden. Noe slikt forandrer en person.
Sønnen min var elleve år da han døde. Han hadde sandblondt hår og et sjenert smil. Jeg husker ham som om det skjedde i går.
Barrys forsvinning snudde verden min på hodet.
Noe slikt forandrer en person.
Søket varte i måneder. Politibåter søkte i innsjøen i steinbruddet. Frivillige gikk kilometervis med skogsstier. Min kone, Karen, og jeg tilbrakte utallige netter med å stirre på telefonen i håp om at den ville ringe.
Det skjedde aldri.
Til slutt fikk sheriffen oss til å sette oss ned. Uten et lik kunne de ikke gjøre mye. Saken ville forbli åpen, men etter så lang tid måtte de anta at sønnen vår var død.
Karen gråt til hun ikke fikk puste.
Jeg fortsatte bare å sitte.
Søket varte i måneder.
Livet gikk videre.
Karen og jeg fikk aldri andre barn. Vi snakket om det, men jeg tror vi var overbevist om at det å miste et barn til ville ødelegge oss fullstendig.
