Jeg satt der og stirret på bildet.
Jeg tenkte på Anna, som var tjueto år gammel og gravid med vårt første barn, mens vennene hennes pakket for praksisplasser og videreutdanning. Jeg tenkte på nettene da hun gikk rundt i stua med babyene som kollapset mens jeg sov fordi «jeg hadde møter om morgenen.» Jeg tenkte på bursdagsfestene hun hadde planlagt, ned til minste detalj. Om lunsjene hun pakket. Om legebesøkene hun husket. Om de små joggeskoene hun satte på rekke ved døren hver kveld.
